Soppboka

Kantarell er en svært god matsopp med frisk lukt som kan minne om aprikos.

Traktkantarell

Craterellus tubaeformis

Traktkantarell er en tynn og god matsopp med frisk, mild lukt.

Svart trompetsopp

Craterellus cornucopioides

Svart trompetsopp er en tynn og elegant matsopp med mørkt, nesten sotaktig utseende.

Gul trompetsopp

Craterellus lutescens

Gul trompetsopp er en tynn og elegant matsopp med mild smak.

Piggsopper4 publiserte arter

Blek piggsopp med bred, uregelmessig hatt, tette lyse pigger på undersiden og tykk hvit stilk, ved siden av en mindre sopp.

Blek piggsopp-gruppen

Hydnum repandum coll.

Blek piggsopp-gruppen er faste og kjøttfulle matsopper med lys hatt og lyse pigger på undersiden.

Illustrasjon av rødgul piggsopp, med oransje hatter, tett piggete undersider og lyse stilker med gule flekker.

Rødgul piggsopp-gruppen

Hydnum rufescens coll.

Rødgul piggsopp-gruppen er mindre og mer rødgule piggsopper.

Granskjellpigg

Sarcodon imbricatus

Granskjellpigg er en stor og kraftig piggsopp med brun hatt og mørke skjell som ofte står litt opp fra overflaten.

Furuskjellpigg

Sarcodon squamosus

Furuskjellpigg er en stor og kraftig piggsopp med brun hatt og tydelige skjell.

Rørsopper20 publiserte arter

Illustrasjon av to ringløse smørsopper med rødbrune hatter, gule poreflater og små dråper øverst på de lyse stilkene.

Ringløs smørsopp

Suillus granulatus

Ringløs smørsopp er en gulbrun til oransjebrun rørsopp med glatt hatt.

Lerkesopp

Suillus grevillei

Lerkesopp er en gul til oransjegul rørsopp med glatt hatt.

Seig kusopp

Suillus bovinus

Seig kusopp er en gulbrun til gråbrun rørsopp med glatt hatt.

Steinsopp

Boletus edulis

Steinsopp er en stor og kraftig matsopp med lys brun til mørkebrun hatt, litt som en nystekt hvetebolle.

Brunskrubb

Leccinum scabrum

Brunskrubb er en vanlig rørsopp med hvelvet hatt i gråbrune eller mørkebrune toner.

Illustrasjon av to beske rørsopper med lysebrune hatter, gule poreflater og tykke stilker som går fra gult til rødt.

Besk rørsopp

Caloboletus calopus

Besk rørsopp er en kraftig og fargerik rørsopp med gråhvit, gråbrun eller olivenbrun hatt.

Ildrørsopp

Suillellus luridus

Ildrørsopp er en kraftig rørsopp med hatt i gulbrune, olivenbrune eller rødbrune toner.

Rødskrubb

Leccinum versipelle

Rødskrubb er en stor og kraftig rørsopp med oransje til rødbrun hatt.

Blodrørsopp

Neoboletus praestigiator

Blodrørsopp er en kraftig rørsopp med mørkebrun til rødbrun, tørr og gjerne litt fløyelsaktig hatt.

Sandsopp

Suillus variegatus

Sandsopp er en gulbrun rørsopp med tørr og matt hatt.

Smørsopp

Suillus luteus

Smørsopp er en brun til mørkebrun rørsopp med svært slimete og klebrig hatt.

Gallerørsopp

Tylopilus felleus

Gallerørsopp er en kraftig rørsopp med lys brun til mørkebrun hatt.

Fløyelsrørsopp

Xerocomus ferrugineus

Fløyelsrørsopp er en middels stor rørsopp med tørr og fint fløyelsaktig hatt.

Pepperrørsopp

Chalciporus piperatus

Pepperrørsopp er en liten og forholdsvis spinkel rørsopp med oransjebrun til rødbrun hatt.

Rødbrun steinsopp

Boletus pinophilus

Rødbrun steinsopp er en stor og kraftig matsopp med mørk rødbrun til kastanjebrun hatt.

Svartbrun rørsopp

Imleria badia

Svartbrun rørsopp er en middels stor rørsopp med kastanjebrun til mørkebrun hatt.

Svartskrubb

Leccinum variicolor

Svartskrubb er en rørsopp med grå til gråsvart hatt.

Hulrørsopp

Suillus cavipes

Hulrørsopp er en spiselig rørsopp med tørr, fint skjellet hatt i gulbrune til mørkt rustbrune nyanser.

Ruterørsopp

Xerocomellus chrysenteron

Ruterørsopp er en liten til middels stor rørsopp med tørr og fint fløyelsaktig hatt.

Ospeskrubb

Leccinum albostipitatum

Ospeskrubb er en kraftig rørsopp med oransje til rødoransje hatt.

Fluesopper10 publiserte arter

Panterfluesopp

Amanita pantherina

Panterfluesopp er en middels stor fluesopp med gråbrun til mørkebrun hatt.

Rødnende fluesopp

Amanita rubescens

Rødnende fluesopp har en gråbrun, rosabrun eller rødbrun hatt.

Rød fluesopp

Amanita muscaria

Rød fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med rød til oransjerød hatt.

To kamfluesopper med brune, klokkeformede hatter, stripete hattkanter og lange, lyse stilker med hylster nederst.

Kamfluesopp-gruppen

Amanita sect. Vaginatae

Hatten kan være grå, brun, gul eller oransje og har en tydelig stripet hattekant.

To grønne fluesopper med gulgrønne hatter og hvite hylstre rundt de jorddekte stilkbasene, vist i ulik størrelse.

Grønn fluesopp

Amanita phalloides

Grønn fluesopp er en middels stor til stor fluesopp med olivengrønn, gulgrønn eller grågrønn hatt.

Tre gule fluesopper med bleke hatter og hvite stilker; den høyeste viser lyse skiver og en hengende ring.

Gul fluesopp

Amanita citrina

Gul fluesopp er en middels stor fluesopp med blekgul til sitrongul hatt.

Hvit fluesopp

Amanita virosa

Hvit fluesopp er en middels stor til stor fluesopp som er hvit fra hatt til stilkbasis.

Tre brune fluesopper med mørkebrune hatter dekket av lyse flak, hvite stilker og en tydelig ring på den største.

Brun fluesopp

Amanita regalis

Brun fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med gulbrun til mørkebrun hatt.

Svartringfluesopp

Amanita porphyria

Svartringfluesopp er en middels stor fluesopp med gråbrun til fiolettbrun (nesten litt metallisk) hatt, gjerne mørkere i midten.

Grå fluesopp

Amanita excelsa

Grå fluesopp er en kraftig fluesopp med gråbrun, brungrå eller mørkebrun hatt.

Slørsopper9 publiserte arter

Rimsopp

Cortinarius caperatus

Rimsopp er en ganske særpreget skivesopp når du først har lært hva du skal se etter.

Fem spisse giftslørsopper med rustbrune hatter og lange, brunlige stilker, vist med både små spisse og bredere hatter.

Spiss giftslørsopp

Cortinarius rubellus

Spiss giftslørsopp er en middels stor slørsopp der hele soppen gjerne går i varme, reverøde til oransjebrune fargetoner.

Oransjeslørsopp

Cortinarius limonius

Oransjeslørsopp er en middels stor slørsopp der hele soppen gjerne går i varme guloransje til oransjebrune fargetoner.

Ullringslørsopp

Cortinarius laniger

Ullringslørsopp er en middels stor slørsopp med oransjebrun, kanelbrun til rødbrun hatt.

Kransslørsopp

Cortinarius triumphans

Kransslørsopp er en stor og kraftig slørsopp med okergul til gulbrun hatt.

Blåkjøttbukkesopp

Cortinarius camphoratus

Blåkjøttbukkesopp er en middels stor til stor, kraftig slørsopp med fiolett til blåfiolett hatt.

Rødbelteslørsopp

Cortinarius armillatus

Rødbelteslørsopp er en middels stor til stor slørsopp med gulbrun, oransjebrun til rødbrun hatt.

Brunkjøttbukkesopp

Cortinarius traganus

Brunkjøttbukkesopp er en middels stor til stor, kraftig slørsopp med blekfiolett til blåfiolett hatt.

Butt giftslørsopp

Cortinarius orellanus

Butt giftslørsopp er en dødelig giftig slørsopp som aldri skal spises.

Skogvokssopper5 publiserte arter

Duftvokssopp

Hygrophorus agathosmus

Duftvokssopp er en middels stor skogvokssopp med grå til gråbrun hatt.

Frostvokssopp

Hygrophorus hypothejus

Frostvokssopp er en middels stor vokssopp som dukker opp sent på høsten, ofte etter de første frostnettene.

Olivenbrun vokssopp

Hygrophorus olivaceoalbus

Olivenbrun vokssopp er en middels stor vokssopp med olivenbrun, gråbrun til mørkebrun hatt, vanligvis mørkest i midten.

Rødflekkvokssopp

Hygrophorus erubescens

Rødflekkvokssopp er en middels stor vokssopp med hvitaktig til blekrosa hatt som etter hvert får tydelige rosa til vinrøde flekker og striper.

Sotvokssopp

Hygrophorus camarophyllus

Sotvokssopp er en kraftig skogvokssopp med en mørk gråbrun til nesten svart hatt.

Kragesopper2 publiserte arter

Irrgrønn kragesopp

Stropharia aeruginosa

Irrgrønn kragesopp er en middels stor skivesopp med en karakteristisk blågrønn til irrgrønn hatt.

To store kragesopper med brune, hvelvede hatter, mørke skiver og lyse, skjellete stilker, med ring under den største hatten.

Stor kragesopp

Stropharia hornemannii

Stor kragesopp er en stor og kraftig skivesopp med lysebrun, gråbrun til brunlilla hatt.

Lakssopper2 publiserte arter

Lakssopp

Laccaria laccata

Lakssopp er en liten til middels stor skivesopp med laksrosa, rødbrun til oransjebrun hatt.

Ametystsopp

Laccaria amethystina

Ametystsopp er en liten til middels stor skivesopp med karakteristiske fiolette til ametystlilla farger.

Stubbemusseronger2 publiserte arter

To brungule stubbemusseronger sett skrått ovenfra, med gule, uregelmessige hatter med mørkere midtparti og treverk ved basis.

Brungul stubbemusserong

Tricholomopsis decora

Brungul stubbemusserong er en liten til middels stor skivesopp med gul til gulbrun hatt.

To røde stubbemusseronger med gule skiver vendt frem, rødrosa hattkanter og gulrosa stilker på et mørkt stykke tre.

Rød stubbemusserong

Tricholomopsis rutilans

Rød stubbemusserong er en middels stor til stor skivesopp med en karakteristisk blanding av gult og rødlilla.

Narrekantareller1 publiserte arter

Tre falske kantareller med guloransje hatter, lysere innrullede kanter og smale oransje stilker med jord og litt mose nederst.

Falsk kantarell

Hygrophoropsis aurantiaca

Falsk kantarell er en guloransje til sterkt oransje skivesopp som kan minne om kantarell.

Fløyelspluggsopper1 publiserte arter

Fløyelspluggsopp

Tapinella atrotomentosa

Fløyelspluggsopp er en stor og kraftig skivesopp med gulbrun til mørkebrun hatt.

Pluggsopper1 publiserte arter

Pluggsopp

Paxillus involutus

Pluggsopp er en middels stor til stor, kjøttfull skivesopp med gulbrun, olivenbrun til mørkebrun hatt.

Gullskjellsopper1 publiserte arter

Gullskjellsopp

Phaeolepiota aurea

Gullskjellsopp er en stor og iøynefallende, gyllengul til oransjebrun skivesopp.

Skjellsopper3 publiserte arter

Raspskjellsopp

Pholiota squarrosa

Raspskjellsopp er en middels stor til stor skjellsopp med gulbrun til okerfarget hatt.

Stubbeskjellsopp

Kuehneromyces mutabilis

Stubbeskjellsopp er en liten til middels stor skivesopp som vanligvis vokser i tette knipper på dødt trevirke.

Svovelskjellsopp

Pholiota flammans

Svovelskjellsopp er en iøynefallende skjellsopp med svovelgul til oransjegul hatt.

Sleipsopper1 publiserte arter

Sleipsopp

Gomphidius glutinosus

Sleipsopp er en kjøttfull skivesopp med grå, gråfiolett til gråbrun hatt.

Rabarbrasopper1 publiserte arter

Illustrasjon av rabarbrasopp med rødbrun hatt, brune skiver og gulaktig stilk, også vist i gjennomskårne eksemplarer.

Rabarbrasopp-gruppen

Chroogomphus rutilus coll.

Rabarbrasopper er kjøttfulle skivesopper med brunrød til kobberbrun hatt, ofte med en liten pukkel i midten.

Vokssopper4 publiserte arter

Papegøyevokssopp

Gliophorus psittacinus

Papegøyevokssopp er en liten og svært slimete vokssopp med grønne, gule og oransje fargetoner.

Engvokssopp-gruppen

Cuphophyllus pratensis coll.

Engvokssopp-gruppen omfatter flere nærstående arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Kjeglevokssopp-gruppen

Hygrocybe conica coll.

Kjeglevokssopp-gruppen består av flere nærstående arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Skarlagenvokssopp

Hygrocybe punicea

Skarlagenvokssopp er en stor vokssopp med en hatt som kan være dypt skarlagenrød.

Skivesopper41 publiserte arter

Heggetraktsopp

Infundibulicybe geotropa

Heggetraktsopp er en stor, lys traktsopp med en uvanlig høy og kraftig stilk.

Blå ridderhatt

Lepista nuda

Blå ridderhatt har fiolette toner på både hatt, skiver og stilk.

Gullmosehatt

Chrysomphalina chrysophylla

Gullmosehatt er en liten sopp med varme gule til oransje toner.

Tægersopp

Clitocybula platyphylla

Tægersopp har en bred, gråbrun hatt med mørkere fibre som stråler fra midten og ut mot kanten.

Rødnende parasollsopp

Chlorophyllum rhacodes

Rødnende parasollsopp er en stor og kraftig skivesopp med en lys hatt dekket av grove, gråbrune til rødbrune skjell.

Gullbittersopp

Gymnopilus spectabilis

Gullbittersopp er en stor og kraftig skivesopp med gul til oransjegul hatt.

Flåhette

Mycena epipterygia

Flåhette er en liten og spinkel hettesopp med klokkeformet til hvelvet hatt.

Honningsopper

Armillaria spp.

Honningsopper vokser ofte i store knipper på stubber, stammer eller røtter.

Grå blekksopp

Coprinopsis atramentaria

Grå blekksopp er en middels stor blekksopp med grå til gråbrun hatt.

Silketrevlesopp

Inocybe geophylla coll.

Silketrevlesopp er en liten, lys skivesopp med en kjegleformet til hvelvet hatt og en tydelig liten pukkel.

Glimmerblekksopp

Coprinellus micaceus

Glimmerblekksopp er en liten til middels stor blekksopp som ofte vokser i tette knipper.

Matblekksopp

Coprinus comatus

Matblekksopp har en høy og smal hatt som sitter som en sylinder rundt den øverste delen av stilken.

Hvit knippesopp

Leucocybe connata

Hvit knippesopp vokser ofte som en tett bukett av hvite hatter.

Krittøsterssopp

Pleurocybella porrigens

Krittøsterssopp vokser som små, hvite ører eller vifter på morkent bartrevirke.

Flatklokkehatt

Galerina marginata

Flatklokkehatt er en liten, brun skivesopp som vokser på dødt trevirke.

Skjermsopp

Pluteus cervinus

Skjermsopp har en brun til gråbrun hatt som først er hvelvet og etter hvert åpner seg som en bred skjerm.

Svovelsopp

Hypholoma capnoides

Svovelsopp er en liten til middels stor skivesopp som vanligvis vokser i tette knipper på dødt trevirke av bartrær.

Besk svovelsopp

Hypholoma fasciculare

Besk svovelsopp er en liten til middels stor skivesopp som vanligvis vokser i tette knipper på dødt trevirke.

Melsopp

Clitopilus prunulus

Melsopp er en lys og myk skivesopp med en tydelig lukt som kan minne om vått mel eller vaffelrøre.

Puddertraktsopp

Clitocybe nebularis

Puddertraktsopp er en stor og kjøttfull skivesopp med grå til gråbrun hatt.

Vintersopper

Flammulina spp.

Vintersopper vokser i knipper på stubber, stammer og greiner av løvtrær.

Vårtrevlesopp

Inosperma erubescens

Vårtrevlesopp er en giftig vårsopp som kan være vanskelig fordi den forandrer utseende mye.

Sommermunkehatt

Melanoleuca strictipes

Sommermunkehatt er en lys og ganske slank skivesopp.

Giftrødspore

Entoloma sinuatum

Giftrødspore er en stor og kraftig rødsporesopp med lys til gråhvit hatt, ofte med et litt skittent eller gulbrunt preg.

Vårfagerhatt

Calocybe gambosa

Vårfagerhatt har kremhvit til svakt gulhvit hatt, tette lyse skiver og en tykk, fast stilk.

Nelliksopp

Marasmius oreades

Nelliksopp er en liten matsopp som først og fremst hører hjemme i plener, beitemark, parker og andre åpne gressmarker.

Lumsk traktsopp

Clitocybe rivulosa

Lumsk traktsopp er en liten, hvitlig til kremfarget traktsopp som ofte vokser i gressmark, plener, parker og beiter.

Bittersopper

Gymnopilus spp.

Bittersopper har ofte gule, okerfargede eller rustbrune hatter og vokser på dødt trevirke.

Bjørkeøsterssopp

Pleurotus pulmonarius

Bjørkeøsterssopp vokser gjerne i grupper på stammer og grove greiner, med hattene liggende over hverandre som takstein.

Blågrå østerssopp

Pleurotus ostreatus

Blågrå østerssopp har brede, vifteformede hatter som ofte vokser tett sammen og overlapper hverandre på veden.

Furuknippesopp

Lyophyllum shimeji

Furuknippesopp har en gråbrun til mørkebrun hatt som først er hvelvet og senere blir flatere.

Grå knippesopp

Lyophyllum decastes

Grå knippesopp vokser gjerne som tette buketter av gråbrune hatter.

To frilagte hvite sprøsopper med beige, hvelvede hatter, lyse, tynne stilker og en trebit festet ved basis.

Hvit sprøsopp

Psathyrella candolleana

Hvit sprøsopp har en tynn hatt som skifter tydelig farge med fuktigheten.

Kjempetraktmusserong

Aspropaxillus giganteus

Kjempetraktmusserong kan få en hatt på størrelse med en middagstallerken.

Kjøttbrun parasollsopp

Lepiota brunneoincarnata

Kjøttbrun parasollsopp er en liten parasollsopp med en kjøttrosa til rødbrun hatt, vanligvis dekket av fine, små skjell.

Klubbetraktsopp

Ampulloclitocybe clavipes

Klubbetraktsopp har en gråbrun hatt med lysere kant.

Kompostsliresopp

Volvopluteus gloiocephalus

Kompostsliresopp har en gråhvit til gråbrun hatt som ofte er tydelig klebrig i fuktig vær.

Reddiksopper

Hebeloma spp.

Reddiksopper er en gruppe skivesopper med beige, okerbrune eller leirbrune hatter.

Frilagt sliresopp med hvit, eggformet hatt, fint hårete overflate og en lys, oppsprukket slire rundt stilkbasis.

Sliresopper

Volvariella spp.

Sliresopper har en poseformet hinne rundt den nederste delen av stilken.

Stor parasollsopp

Macrolepiota procera

Stor parasollsopp er en stor og høyreist skivesopp.

Våråkersopp

Agrocybe praecox

Våråkersopp har en lys, kremgul til okerbrun hatt som først er hvelvet og senere blir flatere.

Andre sopper10 publiserte arter

En tett tue korallsopp med opprette, lysebrune grener og mange todelte spisser, med mose og jord ved basis.

Korallsopper

Ramaria spp.

Korallsopper er sterkt forgrenete sopper med korallignende fruktlegemer.

Illustrasjon av en klubbesopp med avrundet, lysebrun topp, avlang kropp og en smalere, gulaktig basis.

Klubbesopper

Clavariadelphus spp.

Klubbesopper er rare og ganske lett gjenkjennelige sopper med kølleform.

Stanksopp

Phallus impudicus

Stanksopp begynner som en hvit, rund kule i bakken som gjerne kalles hekseegg eller trollegg.

Potetrøyksopper

Scleroderma spp.

Potetrøyksopper er kompakte sopper med rund til knollformet fruktlegeme og et tydelig potetlignende utseende.

Røyksopper

Lycoperdon spp.

Røyksopper omfatter flere arter i slekten Lycoperdon, ikke én enkelt art.

Kjemperøyksopp

Langermannia gigantea

Kjemperøyksopp er en av de største soppene våre og kan bli på størrelse med en fotball, av og til enda større.

Eggrøyksopper

Bovista spp.

Eggrøyksopper er en slekt med flere ulike arter, ikke én enkelt art.

Judasøre

Auricularia auricula-judae

Judasøre danner myke, elastiske og geléaktige fruktlegemer som ofte minner om små ører.

Skrukkeøre

Auricularia mesenterica

Skrukkeøre vokser direkte på død eller svekket løvved, særlig grov alm og ask.

Blomkålsopp

Sparassis crispa

Blomkålsopp er en stor matsopp som kan minne om en lys blomkål.

Sjampinjonger5 publiserte arter

Kongesjampinjong

Agaricus augustus

Kongesjampinjong er en svært stor og kraftig sjampinjong.

Blodsjampinjong-gruppen

Agaricus sect. Sanguinolenti

Blodsjampinjong-gruppen består av kraftige sjampinjonger som kjennes på at kjøttet rødner tydelig når soppen skjæres over eller skades.

Åkersjampinjong-gruppen

Agaricus sect. Arvenses

Åkersjampinjong-gruppen består av flere store og kjøttfulle arter med hvit, kremfarget eller brunlig hatt.

Beitesjampinjong-gruppen

Agaricus sect. Agaricus

Beitesjampinjong-gruppen består av flere nærstående arter som ofte vokser i plen, eng og beitemark.

Giftsjampinjong-gruppen

Agaricus xanthodermus coll.

Giftsjampinjongene kan ved første øyekast ligne andre sjampinjonger.

Poresopper6 publiserte arter

Franskbrødsopp

Albatrellus confluens

Franskbrødsopp er en kjøttfull poresopp med varme guloransje toner, og navnet passer godt fordi fargen kan minne om nystekt brød.

Eikemusling

Daedalea quercina

Eikemusling er en tykk og svært hard kjuke som vokser på eik, særlig på gamle stubber og døde stammer.

Fåresopp

Albatrellus ovinus

Fåresopp er en kjøttfull og god matsopp med lys hatt og porer på undersiden.

Knivkjuke

Fomitopsis betulina

Knivkjuke er en lys kjuke som vokser på bjørk.

Rødrandkjuke

Fomitopsis pinicola

Rødrandkjuke er en hard og hovformet kjuke med tydelige fargesoner på oversiden.

Knuskkjuke

Fomes fomentarius

Knuskkjuke er en flerårig, hovformet og svært hard kjuke.

Morkler og begersopper10 publiserte arter

Bispelue

Gyromitra infula

Bispelue har en brun til rødbrun hatt som er bøyd opp i to eller flere spisse fliker.

Eseløre

Otidea onotica

Eseløre er en guloransje til rosabrun begersopp med en form som kan minne om et oppreist øre.

En frilagt gruppe slimmorkler med lange, slanke, guloransje stilker og små, avrundede hoder i ulik høyde.

Slimmorkel

Leotia lubrica

Slimmorkel er en liten, myk sopp med gul stilk og en glatt, gulgrønn til olivenbrun hatt.

Illustrasjon av to mørke høstmorkler med foldete, grå til svarte hatter og lange stilker med dype, langsgående furer.

Mørk høstmorkel

Helvella lacunosa

Mørk høstmorkel har en mørk gråbrun til nesten svart hatt som ofte er sadelformet, foldet eller uregelmessig bøyd.

Illustrasjon av to lyse høstmorkler i ulik størrelse, med kremhvite, oppbøyde hattfliker og smale, dypt furete stilker.

Lys høstmorkel

Helvella crispa

Lys høstmorkel har en hvit til kremgul hatt som ofte er sadelformet, krøllete eller uregelmessig foldet.

Skarlagen vårbeger

Sarcoscypha austriaca

Skarlagen vårbeger er en iøynefallende begersopp som dukker opp tidlig om våren, gjerne rett etter at snøen har smeltet.

Oransjebeger

Aleuria aurantia

Oransjebeger ser ganske annerledes ut enn en sopp med hatt og stilk.

Sandmorkel

Gyromitra esculenta

Sandmorkel er en giftig vårsopp som tidligere ble brukt som matsopp, men som i dag frarådes helt.

Blek sandmorkel

Gyromitra gigas

Blek sandmorkel ligner sandmorkel, men er ofte større, lysere og mer blekbrun i uttrykket.

Ekte morkler

Morchella spp.

Ekte morkler har en hatt med dype groper mellom tydelige ribber, nesten som en liten bikube.

Risker14 publiserte arter

Branngule risker med slanke, oransje stilker og lyse, tette skiver under flate til svakt traktformede hatter.

Branngul riske

Lactarius aurantiacus

Branngul riske er en liten til middels stor riske med en jevnt guloransje til rødoransje hatt uten tydelige soner.

Svartriske

Lactarius necator

Svartriske har en mørkt olivenbrun til nesten svart hatt som er litt klebrig.

Skjeggriske

Lactarius torminosus

Skjeggriske har en rosa hatt med mørkere rosa, konsentriske soner.

Svovelriske

Lactarius scrobiculatus

Svovelriske er en stor riske med gul til oransjegul hatt.

Hulriske

Lactarius trivialis

Hulriske er en stor og kraftig riske med blågrå, fiolettgrå eller gråbrun hatt.

To fiolette svovelrisker med gulbrune hatter og planterester; den fremste viser lys stilk med fiolette flekker nederst.

Fiolett svovelriske

Lactarius repraesentaneus

Fiolett svovelriske har en gul til oransjegul hatt som er hvelvet som ung og etter hvert blir nedtrykt.

Lakrisriske

Lactarius helvus

Lakrisriske har en tørr, fint filtet hatt i grårosa til rødbrune toner.

Sotriske

Lactarius lignyotus

Sotriske kjennes på den brunsvarte, fløyelsaktige hatten og stilken.

Furumatriske

Lactarius deliciosus

Furumatriske har en oransje til rødoransje hatt med tydelige, mørkere soner.

Granmatriske

Lactarius deterrimus

Granmatriske har en oransje hatt som ofte får grønne flekker med alderen eller der soppen blir skadet.

Rødbrun pepperriske

Lactarius rufus

Rødbrun pepperriske har en matt, rødbrun hatt som ofte har en liten, spiss pukkel eller nippellignende formasjon midt på hatten.

Hvit pepperriske

Lactifluus piperatus

Hvit pepperriske er en stor og kraftig riske med hvit, glatt hatt.

Lodden hvitriske

Lactifluus vellereus

Lodden hvitriske er en svært stor og kraftig riske med bred, hvit og fløyelsfiltet hatt.

Mandelriske

Lactifluus volemus

Mandelriske har en tørr, fløyelsaktig hatt i gulbrune til rødbrune toner.

Musseronger11 publiserte arter

Reddikmusserong

Tricholoma stiparophyllum

Reddikmusserong er en kraftig, lys skivesopp med sterk lukt som kan minne om reddik eller jord.

Grå jordmusserong-gruppen

Tricholoma terreum coll.

Grå jordmusseronger har tørre, grå hatter med fine fibre eller små skjell.

Skjeggmusserong

Tricholoma vaccinum

Skjeggmusserong har en rødbrun hatt med grove, ullaktige skjell.

Såpemusserong

Tricholoma saponaceum

Såpemusserong er svært variabel i både farge og form.

Bjørkemusserong

Tricholoma fulvum

Bjørkemusserong har en brun til rødbrun hatt med mørkere midtparti.

Gallemusserong

Tricholoma virgatum

Gallemusserong har en grå til gråbrun hatt med tydelige, mørkere fibre som stråler utover fra midten.

Gråmusserong

Tricholoma portentosum

Gråmusserong har gjerne mørkere gråtoner i hatten enn gallemusserong.

Kransmusserong

Tricholoma matsutake

Kransmusserong er en kraftig sopp med brunfibret eller brunskjellet hatt på lysere bunn.

Pantermusserong

Tricholoma filamentosum

Pantermusserong er en kraftig skivesopp med mørkegrå til gråbrune skjell på en lysere hatt.

Riddermusserong

Tricholoma equestre

Riddermusserong har gul til gulgrønn hatt med et brunlig eller olivenbrunt midtparti.

Silkemusserong

Tricholoma columbetta

Silkemusserong er en hvit skivesopp med fine radiale fibre som gir hatten en glinsende, silkeaktig overflate.

Kremler9 publiserte arter

Svartkremle

Russula nigricans

Svartkremle er en kraftig kremle som forandrer utseende mye gjennom livet.

Stankkremle

Russula foetens

Stankkremle er en stor og kraftig kremle med gulbrun til honningbrun hatt.

Nøttekremle

Russula vesca

Nøttekremle har en skittenrød, kjøttbrun eller brunrød hatt som er hvelvet som ung og senere blir flat eller svakt nedtrykt.

Mild gulkremle

Russula claroflava

Mild gulkremle har en frisk, solgul hatt som lyser godt opp mellom mose og løv.

Skarp gulkremle

Russula ochroleuca

Skarp gulkremle har en gul til skittengul hatt, gjerne med et svakt okerfarget preg.

Illustrasjon av to gulrøde kremler med oransjebrune, svakt hvelvede hatter og lange hvite stilker med jord ved basis.

Gulrød kremle

Russula decolorans

Gulrød kremle har en gulrød til oransjerød hatt.

Grønnkremle

Russula aeruginea

Grønnkremle har en grønn til olivengrønn hatt, gjerne med lysere kant.

Rødkremle

Russula emetica

Rødkremle har en tydelig signalrød hatt med glatt og glinsende overflate.

Turkistraktkremle

Russula chloroides

Turkistraktkremle er en stor og kraftig kremle med hvit til skittenhvit hatt.