Piggsopper
Piggsopper er enkle å kjenne igjen fordi de har små pigger under hatten. Blant de mest kjente piggsoppene finner vi blek piggsopp, rødgul piggsopp, granskjellpigg og furuskjellpigg. Når du skal lære å skille artene fra hverandre, kan du se på fargen og formen på hatten, hvordan piggene ser ut, hvordan stilken er bygd og hvor soppen vokser.
Se etter farge, skjell, voksested og eventuelle forandringer i kjøttet i tillegg til selve pigglaget.
Vanlige piggsopper i Norge

Blek piggsopp-gruppen
Hydnum repandum coll.
SpiseligBlek piggsopp-gruppen er faste og kjøttfulle matsopper med lys hatt og lyse pigger på undersiden.
Se kjennetegn
Rødgul piggsopp-gruppen
Hydnum rufescens coll.
SpiseligRødgul piggsopp-gruppen er mindre og mer rødgule piggsopper.
Se kjennetegn
Granskjellpigg
Sarcodon imbricatus
SpiseligGranskjellpigg er en stor og kraftig piggsopp med brun hatt og mørke skjell som ofte står litt opp fra overflaten.
Se kjennetegn
Furuskjellpigg
Sarcodon squamosus
SpiseligFuruskjellpigg er en stor og kraftig piggsopp med brun hatt og tydelige skjell.
Se kjennetegnHva er en piggsopp?
Piggsopper kjennes igjen på de små piggene under hatten. Piggene bærer sporene og henger ned mot bakken. De kan være korte eller lange, lyse, guloransje, grålige eller brunlige avhengig av art og alder.
Navnet piggsopp brukes om flere typer sopp. Blek piggsopp og rødgul piggsopp er forholdsvis lyse og kjøttfulle, mens granskjellpigg og furuskjellpigg er større, brunere og har tydelige skjell på hatten.
Hvordan kjenner man igjen piggsopper?
Kontroller først at undersiden har tydelige pigger. Se deretter på hvor langt piggene løper nedover stilken, fargen og lengden på piggene, hattens overflate og forholdet mellom hatt og stilk. Hos blek piggsopp er piggene lyse og nedløpende. Hos rødgul piggsopp er de mer guloransje og løper vanligvis ikke tydelig nedover stilken.
Skjellpiggsoppene bestemmes blant annet ved å sammenligne hattens fargetone og skjell, piggenes farge og lengde, stilkens form, lukt og treslagene på voksestedet. Granskjellpigg forbindes særlig med gran, mens furuskjellpigg vokser med furu.
Er piggsopper spiselige?
Artene som er publisert på denne siden står som spiselige i Normlisten 2026, men matverdien og anbefalt bruk varierer. Blek piggsopp og rødgul piggsopp brukes som vanlige matsopper. Store, eldre eksemplarer kan bli bitre og bør vurderes nøye.
Granskjellpigg og furuskjellpigg brukes særlig som smakstilsetning. En normlistestatus gjelder arten, ikke enhver sopp med pigger. Artsbestem derfor soppen sikkert før den eventuelt brukes som mat.
Slik skiller du vanlige piggsopper
Start med å dele funnet i en lys, kjøttfull piggsopp eller en brun skjellpiggsopp. Sammenlign deretter undersiden og stilken. På denne måten bruker du først store, tydelige forskjeller og går deretter videre til detaljene som skiller nære arter.
- Blek piggsopp-gruppenlys og kjøttfull med nedløpende, lyse pigger
- Rødgul piggsopp-gruppenmindre og varmere rødgul med guloransje pigger
- Granskjellpiggmørke, oppstående skjell og lange brunlige pigger
- Furuskjellpiggflatere hatt, mer nedliggende skjell og korte grålige pigger
Hvor finner man piggsopper?
De publiserte piggsoppene på denne siden vokser i skog og lever sammen med trær. Blek piggsopp og rødgul piggsopp finnes i både løvskog og barskog. Granskjellpigg vokser helst i granskog, ofte på fuktige og næringsfattige steder, mens furuskjellpigg særlig finnes i eldre furuskog og på sandgrunn.
Se etter flere fruktlegemer i nærheten når du først finner én piggsopp. Voksested og treslag er nyttige hint, men må alltid brukes sammen med kjennetegnene på selve soppen.




