Rørsopper

Hos rørsopper består undersiden av hatten av et lag med tynne rør, noe som gir den et karakteristisk svampaktig utseende. Det er ofte her noen av de viktigste kjennetegnene sitter. Mange kjente matsopper, som steinsopp og rødskrubb, hører til denne gruppen.

For å skille dem fra hverandre, kan man for eksempel se på fargen på rørlaget, om soppen skifter farge ved trykk eller snitt, hvordan stilken er bygd opp og om den har nettmønster, prikker eller skjell. Også hvilke trær soppen vokser sammen med kan gi gode hint.

20 publiserte arterSe hele soppboka

Vanlige rørsopper i Norge

Illustrasjon av to ringløse smørsopper med rødbrune hatter, gule poreflater og små dråper øverst på de lyse stilkene.

Ringløs smørsopp

Suillus granulatus

Ringløs smørsopp er en gulbrun til oransjebrun rørsopp med glatt hatt.

To lerkesopper med blanke rødbrune hatter, gul underside og kraftige, brunflekkete stilker med lyse slørrester.

Lerkesopp

Suillus grevillei

Lerkesopp er en gul til oransjegul rørsopp med glatt hatt.

Illustrasjon av seig kusopp, med store, kantete porer under en bølgete hatt og to små eksemplarer med lyse stilker.

Seig kusopp

Suillus bovinus

Seig kusopp er en gulbrun til gråbrun rørsopp med glatt hatt.

Steinsopp med hvelvet brun hatt, lyse avskrapte felt og hvit underside over en tykk, klubbeformet stilk med jord nederst.

Steinsopp

Boletus edulis

Steinsopp er en stor og kraftig matsopp med lys brun til mørkebrun hatt, litt som en nystekt hvetebolle.

Brunskrubb med liten, hvelvet brun hatt og lang, lys stilk dekket av mørke små skjell, med jord ved basis.

Brunskrubb

Leccinum scabrum

Brunskrubb er en vanlig rørsopp med hvelvet hatt i gråbrune eller mørkebrune toner.

Illustrasjon av to beske rørsopper med lysebrune hatter, gule poreflater og tykke stilker som går fra gult til rødt.

Besk rørsopp

Caloboletus calopus

Besk rørsopp er en kraftig og fargerik rørsopp med gråhvit, gråbrun eller olivenbrun hatt.

Illustrasjon av ildrørsopp med oransjerød poreflate og tykk stilk med nettmønster, vist i et stort og et lite eksemplar.

Ildrørsopp

Suillellus luridus

Spiseligmed merknad

Ildrørsopp er en kraftig rørsopp med hatt i gulbrune, olivenbrune eller rødbrune toner.

Rødskrubb med hvelvet oransjebrun hatt og høy, hvit stilk med mørke skjell og et lyst rosa felt, over jord og mose.

Rødskrubb

Leccinum versipelle

Spiseligmed merknad

Rødskrubb er en stor og kraftig rørsopp med oransje til rødbrun hatt.

Illustrasjon av blodrørsopp med mørkebrun hatt, rød poreflate med mørke flekker og kraftig stilk, ved siden av en liten sopp.

Blodrørsopp

Neoboletus praestigiator

Spiseligmed merknad

Blodrørsopp er en kraftig rørsopp med mørkebrun til rødbrun, tørr og gjerne litt fløyelsaktig hatt.

Illustrasjon av en stor og en liten sandsopp med okergule hatter og stilker, og grålig poreflate under den store hatten.

Sandsopp

Suillus variegatus

Sandsopp er en gulbrun rørsopp med tørr og matt hatt.

Illustrasjon av smørsopp med brun hatt, gul poreflate og bred ring på stilken, samt en liten sopp med delvis lukket slør.

Smørsopp

Suillus luteus

Smørsopp er en brun til mørkebrun rørsopp med svært slimete og klebrig hatt.

Illustrasjon av tre gallerørsopper med brune hatter og nettmønstrede stilker; den største viser en rosa poreflate.

Gallerørsopp

Tylopilus felleus

Gallerørsopp er en kraftig rørsopp med lys brun til mørkebrun hatt.

To fløyelsrørsopper med matte brune hatter, olivengul underside og lange, gulbrune stilker, den største tydelig bøyd.

Fløyelsrørsopp

Xerocomus ferrugineus

Fløyelsrørsopp er en middels stor rørsopp med tørr og fint fløyelsaktig hatt.

Illustrasjon av pepperrørsopp sett nedenfra, med rødbrune porer, lys brun hattkant og en smal, bøyd gulbrun stilk.

Pepperrørsopp

Chalciporus piperatus

Spiseligmed merknad

Pepperrørsopp er en liten og forholdsvis spinkel rørsopp med oransjebrun til rødbrun hatt.

Illustrasjon av rødbrun steinsopp med mørk rødbrun hatt, gulgrønn poreflate og kort, kraftig stilk med lyst nettmønster.

Rødbrun steinsopp

Boletus pinophilus

Rødbrun steinsopp er en stor og kraftig matsopp med mørk rødbrun til kastanjebrun hatt.

Svartbrun rørsopp med brun hatt og lang, bøyd stilk, sammen med separate visninger av hattens overside og poreflate.

Svartbrun rørsopp

Imleria badia

Svartbrun rørsopp er en middels stor rørsopp med kastanjebrun til mørkebrun hatt.

Svartskrubb med mørk, hvelvet hatt og tykk, buet stilk med tette mørke skjell, med en liten mosetust ved basis.

Svartskrubb

Leccinum variicolor

Spiseligmed merknad

Svartskrubb er en rørsopp med grå til gråsvart hatt.

Illustrasjon av hulrørsopp med brun hatt, gul underside med store, kantete porer og yngre sopper med lyse ringer.

Hulrørsopp

Suillus cavipes

Hulrørsopp er en spiselig rørsopp med tørr, fint skjellet hatt i gulbrune til mørkt rustbrune nyanser.

Illustrasjon av to ruterørsopper med brune hatter, gult porelag og gulrøde stilker; den ene hatten er tydelig oppsprukket.

Ruterørsopp

Xerocomellus chrysenteron

Ruterørsopp er en liten til middels stor rørsopp med tørr og fint fløyelsaktig hatt.

Illustrasjon av to ospeskrubber med hvelvede, oransjebrune hatter og lange, lyse stilker med små skjell og jord nederst.

Ospeskrubb

Leccinum albostipitatum

Spiseligmed merknad

Ospeskrubb er en kraftig rørsopp med oransje til rødoransje hatt.

Hva er en rørsopp?

Rørsopper har et lag av mange små, loddrette rør under hatten. Når du ser soppen nedenfra, ser rørlaget gjerne svampaktig ut fordi du ser åpningene til alle rørene. Dette skiller rørsopper fra skivesopper, som har tynne skiver under hatten, og fra piggsopper, som har pigger.

Rørlaget kan være hvitt, gult, olivengrønt, rosa, oransje eller rødt. Fargen kan endre seg etter hvert som soppen blir eldre. Hos steinsopp er rørlaget for eksempel lyst hos unge eksemplarer og blir senere gult til olivengrønt. Derfor bør alder alltid tas med i vurderingen av et kjennetegn.

Hvordan kjenner man igjen rørsopper?

Begynn med å snu soppen og kontrollere at undersiden faktisk har røråpninger. Se deretter på størrelsen og formen på åpningene, fargen i rørlaget og om fargen endres ved et forsiktig trykk. Del også soppen på langs når artsbestemmelsen krever det. Da kan du se fargen i soppkjøttet og om den forandrer seg.

Ingen enkelt detalj er nok alene. En brun hatt finnes hos mange arter, og blåfarging forekommer hos flere rørsopper. En trygg bestemmelse bygger på kombinasjonen av rørlag, stilk, soppkjøtt, hatt, voksested og hvilke trær som finnes i nærheten.

Se nøye på stilken

Stilken har ofte noen av de mest nyttige kjennetegnene. Se på hele stilken, også den nederste delen. Jord, mose eller en avskåret stilkbasis kan skjule nettopp detaljen som skiller to arter.

Et fint, lyst årenett øverst på stilken er typisk for steinsopp og rødbrun steinsopp.
Et grovt, mørkere årenett sammen med et rørlag som blir rosa, peker mot gallerørsopp.
Mørke, ru skrubber på en lys stilk er typisk for skrubbene, blant annet brunskrubb og rødskrubb.
Små røde prikker uten årenett er et viktig kjennetegn hos blodrørsopp.
Ring på stilken finnes blant annet hos smørsopp og lerkesopp, mens ringløs smørsopp mangler ring og ringsone.

Hvorfor blir noen rørsopper blå?

Noen rørsopper blir blå eller blågrønne når rørlaget trykkes på eller soppkjøttet skjæres over. Fargeforandringen skyldes en kjemisk reaksjon når stoffer i soppen kommer i kontakt med luft. Den kan komme straks eller utvikle seg langsommere, og den kan være sterk i én del av soppen og svak i en annen.

Blåfarging betyr verken automatisk at soppen er giftig eller at den er spiselig. Blodrørsopp og ildrørsopp blåner kraftig, men har egne krav til varmebehandling. Besk rørsopp blåner også, men er ikke matsopp. Bruk derfor blåfarging som ett kjennetegn i en større helhet.

Er alle rørsopper spiselige?

Nei. Flere rørsopper er gode matsopper, men gruppen inneholder også arter som ikke er matsopp, arter med svært bitter smak og arter som krever grundig varmebehandling. Normlistestatusen på hver artsside viser hvordan arten er vurdert i Norge i 2026 og om det følger en merknad med vurderingen.

Rørsopper omtales ofte som en god gruppe for nybegynnere fordi de farligste norske giftsoppene finnes i andre grupper. Det er likevel ikke en regel om at alt med rør kan spises. Rødskrubb, blodrørsopp og ildrørsopp kan gi reaksjoner hvis de spises rå eller ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, mens besk rørsopp ikke regnes som matsopp.

Hvor finner man rørsopper?

Mange rørsopper lever i sopprot med bestemte trær. Brunskrubb og rødskrubb er knyttet til bjørk, mens sandsopp, smørsopp og seig kusopp vokser med furu. Lerkesopp er strengt knyttet til lerk.

Andre arter kan finnes med flere treslag. Steinsopp vokser både i løvskog og barskog, mens rødbrun steinsopp særlig forbindes med furu. Se derfor både opp på trærne og ned på soppen. Vurder også om bakken er tørr, fuktig, sandholdig eller rik, fordi voksestedet kan hjelpe deg å skille arter som ellers ligner.

Rørsopper nybegynnere bør lære først

Start med noen arter som viser tydelige forskjeller i rørlag og stilk. Når du kan sammenligne kjennetegnene direkte, blir det enklere å forstå resten av gruppen. Artsidene nedenfor viser både typiske eksemplarer og variasjon innen hver art.

Steinsoppbrun hatt, lyst rørlag og fint, hvitt årenett
Gallerørsopprosa rørlag, grovt årenett og svært bitter smak
Brunskrubbbrun hatt og mørke skrubber på en lys stilk
Rødskrubboransje til rødbrun hatt og mørke skrubber
Smørsoppslimete brun hatt, gult rørlag og ring
Sandsoppsandaktig hatt og rørlag som får blågrønne flekker
Svartbrun rørsoppmørk hatt og rørlag som raskt blir blått ved trykk

Spiselige rørsopperse matsoppene i gruppen og hvilke merknader som følger enkelte arter