Soppo
Soppboka
Last ned appen

Spiselige rørsopper i Norge

Rørsopper er et fint sted å begynne når du skal lære sopp. I stedet for skiver eller ribber har de et svampaktig rørlag under hatten, og blant rørsoppene finner vi flere kjente matsopper.

Det betyr likevel ikke at alle rørsopper skal i stekepanna.

18 publiserte arterSe hele soppboka

Spiselige rørsopper

Hva er en rørsopp?

Snur du en rørsopp, ser du et tett lag med små åpninger under hatten. Dette er endene av små rør der sporene dannes. Undersiden ser derfor gjerne svampaktig ut i stedet for å ha skiver, ribber eller pigger.

Fargen på rørlaget kan være nesten hvit, gul, olivengrønn, brun, rød eller rosa. Hos noen arter endrer rørlaget også farge når du trykker på det. Nettopp derfor er undersiden noe av det første du bør undersøke når du skal finne ut hvilken rørsopp du har foran deg.

Se på mer enn hatten

Det er lett å begynne med hattefargen når man skal bestemme sopp, men hos rørsopper ligger mange av de beste kjennetegnene andre steder. Bruk samme rekkefølge hver gang, slik at du ikke hopper over en viktig struktur.

  • Undersiden: Se på fargen og formen på røråpningene, og om rørlaget endrer farge ved trykk.
  • Stilken: Se etter ring, fint eller grovt årenett, ru skrubber og små prikker.
  • Soppkjøttet: Del soppen på langs og se om kjøttet endrer farge, og hvor forandringen skjer.
  • Voksestedet: Legg merke til trærne rundt funnet og om bakken er tørr, fuktig, sandholdig eller rik.

Er alle rørsopper spiselige?

Nei. At en sopp har rør under hatten, betyr ikke automatisk at den er matsopp. Rørlaget forteller hvilken type sopp du ser på, men arten må fortsatt bestemmes før den eventuelt brukes som mat.

Noen rørsopper er ikke matsopp på grunn av bitter smak eller fare for reaksjoner. Andre står som spiselige med merknad og krever at rådene for arten følges. Rødskrubb, blodrørsopp og ildrørsopp kan gi reaksjoner hvis de spises rå eller ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. Les derfor alltid statusen og merknaden på den konkrete artssiden.

Steinsopp eller gallerørsopp?

Unge gallerørsopper kan ligne steinsopp. Steinsopp har et fint, lyst årenett på stilken, og rørlaget er lyst hos unge sopper før det blir gult til olivengrønt. Soppkjøttet er hvitt og beholder vanligvis fargen når soppen deles.

Gallerørsopp får etter hvert et rosa skjær i rørlaget og har gjerne et grovere, mørkere årenett på stilken. Arten er ikke matsopp og har en svært bitter smak som ikke forsvinner ved tilberedning. Undersiden og stilkens nettmønster er derfor mer pålitelige enn den brune hattefargen alene.

  • Steinsoppspiselig med lyst rørlag og fint, hvitt årenett
  • Gallerørsoppikke matsopp, med rosa rørlag og grovt, mørkt årenett

Rørsopper som blåner

At en rørsopp blir blå når du trykker på den eller deler den, betyr ikke i seg selv at den er giftig. Fargeforandringen oppstår når stoffer i soppvevet reagerer med luft etter at vevet er skadet.

Sandsopp kan få blågrønne flekker i rørlaget og blåne svakt i kjøttet. Blodrørsopp og ildrørsopp kan blåne svært kraftig. Blåningen er et nyttig kjennetegn, men sier alene ikke om arten kan spises. Fargen må vurderes sammen med rørlag, stilk, hatt, soppkjøtt og voksested.

  • Sandsopprørlaget kan få blågrønne flekker ved trykk
  • Blodrørsoppblåner raskt og har røde prikker på stilken
  • Ildrørsoppblåner kraftig og har vanligvis rødt årenett

Hvor finner man spiselige rørsopper?

Rørsopper dukker opp i mange typer skog gjennom sommeren og høsten. Hvilke arter du finner, henger tett sammen med hvilke trær som vokser der, fordi mange rørsopper danner sopprot med bestemte treslag.

I furuskog kan du blant annet møte smørsopp, ringløs smørsopp, sandsopp, seig kusopp og rødbrun steinsopp. Lerkesopp vokser med lerk. Steinsopp kan finnes i både løvskog og barskog og vokse sammen med flere treslag. Det lønner seg derfor å løfte blikket fra skogbunnen: Trærne rundt deg kan gi like viktige hint som selve soppen.

  • Smørsoppslimete hatt, gult rørlag, ring og tilknytning til furu
  • Ringløs smørsoppmangler ring og kan ha lyse dråper under unge hatter
  • Sandsopptørr, sandaktig hatt og tilknytning til furu
  • Lerkesoppslimete guloransje rørsopp som vokser med lerk

Lær rørsoppene systematisk

Det blir enklere å kjenne igjen rørsopper når du lærer noen få kjennetegn om gangen. Start med undersiden, se deretter på stilken og legg til voksested og fargeforandringer. Sammenlign til slutt med de viktigste forvekslingsartene.

Steinsopp og smørsopp er gode arter å lære tidlig fordi de har flere tydelige kjennetegn. Utvid deretter med gallerørsopp, ringløs smørsopp og sandsopp. Da får du trening i å skille nettmønster, ring, hatteoverflate og fargeforandringer.

Spørsmål og svar om spiselige rørsopper

Hvilke rørsopper er enklest å lære?

Steinsopp og smørsopp har flere tydelige kjennetegn og er gode arter å lære tidlig. Steinsopp har kraftig stilk og et fint, lyst årenett, mens smørsopp har slimete hatt, gult rørlag og tydelig ring.

Kan rørsopper ha ring?

Ja. Smørsopp og lerkesopp har ring rundt stilken. Ringløs smørsopp mangler derimot både ring og ringsone, og navnet peker dermed på et viktig skille mellom nærstående arter.

Når finner man rørsopper?

Mange vanlige rørsopper finnes fra sommeren og utover høsten. Tidspunkt og mengde varierer med blant annet temperatur, nedbør, høyde over havet og hvor i Norge du befinner deg. Se sesongindikatoren på hver artsside for artens vanlige periode.